Eg let meg tidvis overraske over den inkonsekvensen dei såkalla feministane utøver. Eg har stor respekt for dei som jobbar for at begge kjønn skal ha like rettar, og få lik status i arbeidsliv og resten av den profesjonelle verda. Derifrå er det milevis til dei usminka skrikehønene i stygge kle som går av skaftet når nokon brukar seg sjølv og kvinnelegheita si til eigen fordel. Det er ikkje berre dobbelmoral i praksis, men det avslørar den eigentlege motivasjonen til mange av desse såkalla feministane - misunnelse ovanfor dei som får det til.
Eg siktar sjølvsagt til ståket rundt den nye videoen til Tone Damli, der ho syner seg meir fram, og på ein tydlegare måte enn før. Det er det sjølvsagt lov å meine ulikt om, men å kritisere ho for å vere flott og dyktig, innpakka i feministretorikk, er total skivebom. Det vert også tullete å sei at dette ikkje lenger treff målgruppa, som kritikarane har definert som jenter, 14. Tone må naturlegvis få utvikle seg, og sikte mot nye målgrupper som artist om det er det ho ynskjer. Som samfylking med Tone er eg imponert og stolt. Ikkje berre er ho eit glitrande førebilete med gode haldningar, ho er samstundes flott, smart - og ho torer å vise det.
Stå på Tone!
torsdag 2. februar 2012
søndag 15. januar 2012
Plumbo-humor og misforstått rasisme
Årets Spellemannspris var ei festførestilling lenge, men enda opp i plumpe vitsar og ei framvising i påteken politisk korrektheit som vi ikkje har sett maken til på lang tid. Det som kunne og skulle passert inn i historiebøkene som ein dårleg vits frå ein atypisk representant for ein kultur og sjanger som aldri har vore kjent som kultursnobbar, vart i staden gjenstand for eit skandalejagande hylekor med musikkjendisar på slep, som for alvor fekk vist kva dei er laga av.
Visst var spøken dårlig. Det hadde eg også rekna med frå eit band som kallar seg Plumbo med ein sang som heiter Møkkemann. Men rasistisk var den ikkje. Dette er ikkje rasistane og rasismen vi som samfunn skal bruke kreftene våre på å motkjempe, ganske enkelt fordi det aldri var meint som, og heller aldri ville blitt tolka som rasisme. Det er av dei mindre politisk korrekte, sjølvsagt. Plumbo er enkle og plumpe, men dei er ikkje rasistar - dei er harmlause. Difor vert reaksjonane, både i sosiale medier, hjå dagspressa og på nachspielet etterpå, så malplasserte og feil. Den einaste vinnaren er den gjennomtenkte og ondsinna rasismen, og dei som målbære den. Den får vi ikkje fatt i på ei sleivete tale seint på Spellemannprisutdelinga, den må vi oppsøke, få motbør av og arbeide med. Rasistane legg seg ikkje flate minuttet etterpå, og beklagar.
Difor er eg personleg mykje meir skuffa øve Tshawe, som responderar på direkten (VGTV) med å kalle Plumbo-vokalisten eit "jævlig fittehøl". Då er vi på same nivå, og kanskje verre, frå ein artist iallfall eg hadde større tiltru til. Når også Kaizers-gitaristen kjem med øltømminga si, etterfølgt av å demonstrativt knuse glaset i golvet framfor kamera og Plumbo, så er botnen nådd. Den gjennomsnittlege førsteklassen har mykje å lære til denne gjengen om å oppføre seg på ein skikkeleg måte, og handtere konflikter.
Så ser at min eigen Facebook-krets heng seg opp i at det vert skulda på bygdetilhøyrigheit når ein skal vekkforklare den dårlege vurderingsevna. Det trur eg er riktig. Rett nok ei smal og lita gruppe av "dei frå bygda", men likefullt. Så er det heldigvis slik at dei fleste blandt oss veit at det ikkje er slik at dei frå bygda er ei samla gruppe med like folk, på same måte som dei fleste av oss veit det heller ikkje ekisterer ei samkøyrt og einarta gruppe som heite folk frå byen. Dei som ikkje klarar å skilje dette er ikkje eg så bekymra for kva måtte meine. Dei høyrer heime i Plumboland sjølv. Såleis har ikkje dette ein millimeter med omdøme å gjere, men det kan nok synleggjere nokre dårlege bygde-sjølvbilete.
søndag 4. desember 2011
Budsjettet - vårt arbeid
Den førre posten var skriven i opptakta til budsjettarbeidet i Hyllestad kommune. No, nokre veker seinare, har vi fått jobba med innhaldet, både kvar for oss og i gruppene. Vi har endå til hatt to fellesmøte der alle gruppeleiarane har diskutert intensjonar og alternativ. Prosessen har vore krevjande og utfordrande på dei eine sida, men prega av gode diskusjonar og godt arbeid på den andre. Felles for alle gruppene er at ein ynskjer å utføre meir enn det ein i realiteten har pengar til. Då må vi kvar for oss legge nokre premiss i botnen. Våre er:
- kva tiltak, og i kva rekkefølgje ynskjer vi å ta innatt i budsjettet for 2012?
- kvar kan ein spare, både for 2012, men kanskje endå viktigare - for resten av økonomiplanperioden (til 2015)?
- er budsjettet realistisk?
For oss på Samlingslista har det vore naturleg å setje opp nokre konkrete punkt og summar på dei postane vi sterkast ynskjer å finne dekning for, og prioritere rekkefylgja. Vår liste med konkrete punkt ser slik ut, i prioritert rekkefølgje:
- Oppretthalde Frivilligsentralen
Frivilligsentralen er navet for all den positive frivillige innsatsen som vert lagt ned i kommunen vår. Mykje er usynleg arbeid, men som kan bety skilnaden på eit godt og dårleg liv for den som er involvert. Andre oppgåver er veldig synlege, som når ein kollektivt går saman for å feire oss sjølv. Frivilligsentralen gjer ein uvurdeleg innsats for lag og organisasjonar, og for meg og deg.
- Gjeninnføre politikargodtgjerdsla
Det å vere folkevald og arbeide for ein best mogeleg kommune er ikkje noko ein skal gjere halvvegs eller som venstrehandsarbeid. Det har det heller ikkje vore, men det er prinsippielt riktig og viktig at den innsatsen som ein gjer på fritida for folket sitt ve og vel skal lønnast med ein symbolsk sum i tråd med vervet ein har. I tillegg skal vi ha ein dedikert og hardtarbeidande ordførar. Det skal ikkje vere ein stillingsprosent, men ei altomfattande rolle. Då er det uaktuelt å halde fram med berre 80% godtgjerdsle.
- Oppretthalde aktivitetssenteret
Aktivitetssenteret er ikkje lovpålagt, men for Hyllestad sin del har det vore enormt viktig. Det er eit tiltak for brukarar som ikkje har noko anna tilbod, og det har vore med på å auke livskvaliteten til dei som har vore med. I tillegg har ein i Hyllestad vore del av ein unikt prosjekt der ein driftar miljøstasjonen i Staurdalen. Dette har vore så vellukka at det vert brukt som modell for andre kommunar.
- Oppretthalde kjøkken og vaskeri på Eiklund
Ein har ikkje funne det sannsynleg at her ligg eit betydeleg innsparingspotensiale når alle faktorar er tekne med. I tillegg så er dette viktige arbeidsplassar i kommunen, som vi ikkje ynskjer å sette vekk, og mogeleg miste ut av kommunen.
- Konkurranseutsette reinhaldstenestene
Tilsvarande vurdering som på førre punkt.
- Auke rammene for skulen
KOSTRA-tal syner oss at skulen har ekstraordinære utfordringar, og ekstremt mange elevar som krev ekstra oppfylgjing. Det krev igjen ekstra ressursar, og desse får ikkje kommunen dekka med dagens inntektssystem. Det vert ei prioritert og ekstremt viktig oppgåve for politikarane i 2012 å jobbe finansieringa av desse tiltaka. Summen av skulen sine utfordringar er eit redusert budsjett på totalt 2,5 mill. Dette betyr naturlegvis tøffe tak for skulen. Vi trur at skuleleiinga vil løyse desse utfordringane på ein best mogeleg måte, både for elevar, foreldre og tilsette. Vi har fått mange gode innspel frå både skulen og utdanningsforbundet, og dei set vi stor pris på. Vi er ansvarlege skuleeigarar, og ynskjer å halde fram med den gode dialogen. Så er det alltid ein kunst å balansere skuleeigarrolla med å vere gode og ansvarlege eigarar av helse- og omsorgstenestene, plan og utvikling, barnehagane og sentraladministrasjonen. Vi er alle i same båt og må dele av den same pengesekken, og andre sektorar har desverre fått tilsvarande utfordringar før, men heldigvis løyst dei. Det er vi trygge på at også skulen skal komme i mål med.
- Redusere auka i kommunale gebyr
Det kan verke som eit paradoks at ein skal promotere seg som tilflyttarkommune samstundes som ein del satsar vert auka. Vi er opptekne av at satsane skal vere levelege, og det er dei samla sett også etter ei oppjustering - etter vårt syn. Når det gjeld vassavifta spesielt, så er den lovregulert, slik at kommunal vassproduksjon skal vere sjølvfinansierande. Det skal vi som politikarar syte for at den er. Så kan ein sjølvsagt alltids diskutere om ein liten kommune som Hyllestad skulle drive med vassproduksjon i utgangspunktet, men det vert i beste fall ein diskusjon av akademisk interesse.
- Unngå auke i eigedomsskatten
Eigedomsskatt er etter vårt syn ein urettferdig og prinsippielt feil måte for ein kommune å skaffe seg inntekter på. Denne meininga veg dessverre ingenting når fylkesmannen har bestemt at den skal innførast for at ein skal få skjønnsmidlar. Dette er i realiteten ikkje opp til politikarane å bestemme for ein kommune i Hyllestad sin situasjon, det er ein føresetnad for at ein skal eksistere.
- Auke rammene for helse og omsorg
For å komme frampå i arbeidet med samhandlingsreforma, og for å betre arbeidssituasjonen for dei tilsette i sektoren, så burde ein ha auka rammene. Her manglar midlar både til Eiklund, heimetenestene, psykiatri, førebyggjande arbeid og administrasjon. Ein vert kort oppsummert heldne i hop av tilsette som gjer ein prisverdig innsats. Også her ligg nokre ekstraordinære utfordringar inne, som etter vårt syn bør gjevast øyremerkte midlar til. Det skal også jobbast med i 2012.
- Auke rammene for kulturskulen
Kulturskulen gjer ein nyttig og viktig jobb for å levere gode tenester til innbyggjarane. I tillegg har ein potensiale til å utvikle endå fleire tilbod til fleire grupper av innbyggjarane, som også kan gje oss inntekter og/eller innsparingar på sikt.
- Auke rammene for sentraladministrasjonen
Sentraladministrasjonen er i likheit med mykje anna på eit minimum, og har i hovudsak fokus på lovpålagde tenester. Vi ynskjer å løyve midlar for å auke ressursbruken på utviklinga av nettsidene, innføre politikarportalen for spare miljøet og kostnadar, sette i gang naudsynte prosjekt innanfor IT og lage rom for konstruktive utviklingsoppgåver.
- Auke rammene for plan og utvikling
Plan og utvikling har i ei årrekke vore under sparekniven. Det betyr at vi som folkevalde har opparbeida eit etterslep som plan og utvikling på leve med i sin kvardag. Det er ikkje bra. Vi er på helane når det gjeld veg, vatn og kommunale bygg. I tillegg har ein ikkje ressursar til drive med kultur og utviklingsbiten i den utstrekning som vi ynskjer.
I framhaldet finst det ei uendeleg liste med gode tiltak som vi kunne ha hatt dersom vi hadde ein annan økonomisk situasjon. Administrasjonen har fremja eit forslag til budsjett der ein har auka eigedomsskatten så mykje som ein kan, ein har auka kommunale gebyr og avgifter. I tillegg har ein ikkje funne rom for politikargodtgjerdsla. Dette forslaget går i balanse. Det vil sei at vi må frigjere midlar dersom vi skal bruke meir. Det er utfordringa vår. Frå før veit vi at drifta på dei ulike sektorane er tekne ned til eit minimum.
Samlingslista sitt forslag for å finne dekning er:
- legge ned dei kommunale barnehagane frå hausten -12, samle dei på Hyllestad, og flytte småskulen saman med resten.
- selje bygga til noverande Øen og Leirvik barnehagar.
- redusere ei av ingeniørstillingane på plan og utvikling til 60%.
Det er viktig at dei grepa som blir gjort no er strukturelle grep som også gjev oss ein langsiktig gevinst. Dersom ein utøver budsjettmessige krumspring for å finne dekning for eitt år om gangen, så kjem ein oppatt i same situasjon neste år. Desse to grepa vil gje oss handlingsrom, både i 2012 og vidare utover i økonomiplanperioden. Det vil vi trenge. Samstundes vil vi halde eit høgt fokus på rekruttering og målretta arbeid for å redusere sjukefråværet. Dette har også eit innsparingspotensiale i seg, men det blir i så fall ein gevinst. Det er postar som vanskeleg let seg estimere og brukast i budjsettsamanheng på førehand.
Samla sett gjev desse grepa oss nok dekning til dei fem øvste punkta. Dette føreset at tala som vi har jobba med vert kvalitetssikra av administrasjonen. Det finst i realiteten ingenting å hente på dei andre budsjetta, alle som jobbar i kommunen driv alt på eit minimumsnivå. Dette er dei harde realitetane. Ein kan sjølvsagt meine at dette er dårleg.
Det kunne ha vore mykje verre.
No-situasjonen har oppstått på grunn av manglande vilje og evne til å gjere strukturelle grep politisk i fortida. Det betyr at vi kanskje allereie til neste år kan merke positive konsekvensar av dei vedtaka vi legg opp til no. Når driftsnivået er tilpassa røynda kan vi sjå framover, og legge til rette for utvikling. Sånn sett er det trass alt eit positivt budjsettframlegg, all den tid at ein har funne dekning for tiltak som vi meinar er viktige for innbyggjarane i kommunen vår, og sett ein tydeleg kurs vidare.
Vi i Samlingslista har god tru på Hyllestad i framtida. Vi er inne i ein god trend, og dersom våre synspunkt når fram i budsjettbehandlinga, så er vi også økonomisk inne på ein ny og betre kurs. Det gjev oss naudsynt handlingsrom og handlekraft i åra framover. Vi ser at det er mange spennande prosjekt i åra som kjem. UNESCO-nominasjonen og det enorme potensiale som er i ferd med å krystallisere seg rundt kvernsteinsparken er eitt punkt. Utviklinga av gamleverftet og synergiane det vil ha for Leirvik er eit anna. Fleire spennande reiselivsnæringsprosjekt på Sørbøvågen er eit tredje. Hyllestad er i ferd med å utvikle seg til å bli det samlande senteret vi alltid har mangla. Omstillingsarbeidet er inne i ei viktig fase, der ein for alvor vil få oppleve konkrete og synlege resultat. I tillegg har vi Lutelandet, ny kystveg og endå meir. Framtida er lys.
Likevel skal ein ikkje gløyme at 2012 vil bli nok eit utfordrande år for dei som arbeider i kommunen. Også innbyggjarane vil i ulik grad merke at ein gjer grep som verkar inn på kvardagen. Heldigvis har vi fantastiske tilsette i alle sektorar, og saman med dei er eg trygg på at vi skal løyse også dei vanskelege oppgåvene på den beste måten som er mogeleg. Året som kjem vil på mange måtar stå for ein ny start, og vonaleg starten på ei ny tid for innbyggjarar og tilsette i Hyllestad kommune. Med det som bakteppe så har eg stor tru på at vi Hyllestadingar skal få eit vellukka og positivt 2012 - ved å stå saman.
- kva tiltak, og i kva rekkefølgje ynskjer vi å ta innatt i budsjettet for 2012?
- kvar kan ein spare, både for 2012, men kanskje endå viktigare - for resten av økonomiplanperioden (til 2015)?
- er budsjettet realistisk?
For oss på Samlingslista har det vore naturleg å setje opp nokre konkrete punkt og summar på dei postane vi sterkast ynskjer å finne dekning for, og prioritere rekkefylgja. Vår liste med konkrete punkt ser slik ut, i prioritert rekkefølgje:
- Oppretthalde Frivilligsentralen
Frivilligsentralen er navet for all den positive frivillige innsatsen som vert lagt ned i kommunen vår. Mykje er usynleg arbeid, men som kan bety skilnaden på eit godt og dårleg liv for den som er involvert. Andre oppgåver er veldig synlege, som når ein kollektivt går saman for å feire oss sjølv. Frivilligsentralen gjer ein uvurdeleg innsats for lag og organisasjonar, og for meg og deg.
- Gjeninnføre politikargodtgjerdsla
Det å vere folkevald og arbeide for ein best mogeleg kommune er ikkje noko ein skal gjere halvvegs eller som venstrehandsarbeid. Det har det heller ikkje vore, men det er prinsippielt riktig og viktig at den innsatsen som ein gjer på fritida for folket sitt ve og vel skal lønnast med ein symbolsk sum i tråd med vervet ein har. I tillegg skal vi ha ein dedikert og hardtarbeidande ordførar. Det skal ikkje vere ein stillingsprosent, men ei altomfattande rolle. Då er det uaktuelt å halde fram med berre 80% godtgjerdsle.
- Oppretthalde aktivitetssenteret
Aktivitetssenteret er ikkje lovpålagt, men for Hyllestad sin del har det vore enormt viktig. Det er eit tiltak for brukarar som ikkje har noko anna tilbod, og det har vore med på å auke livskvaliteten til dei som har vore med. I tillegg har ein i Hyllestad vore del av ein unikt prosjekt der ein driftar miljøstasjonen i Staurdalen. Dette har vore så vellukka at det vert brukt som modell for andre kommunar.
- Oppretthalde kjøkken og vaskeri på Eiklund
Ein har ikkje funne det sannsynleg at her ligg eit betydeleg innsparingspotensiale når alle faktorar er tekne med. I tillegg så er dette viktige arbeidsplassar i kommunen, som vi ikkje ynskjer å sette vekk, og mogeleg miste ut av kommunen.
- Konkurranseutsette reinhaldstenestene
Tilsvarande vurdering som på førre punkt.
- Auke rammene for skulen
KOSTRA-tal syner oss at skulen har ekstraordinære utfordringar, og ekstremt mange elevar som krev ekstra oppfylgjing. Det krev igjen ekstra ressursar, og desse får ikkje kommunen dekka med dagens inntektssystem. Det vert ei prioritert og ekstremt viktig oppgåve for politikarane i 2012 å jobbe finansieringa av desse tiltaka. Summen av skulen sine utfordringar er eit redusert budsjett på totalt 2,5 mill. Dette betyr naturlegvis tøffe tak for skulen. Vi trur at skuleleiinga vil løyse desse utfordringane på ein best mogeleg måte, både for elevar, foreldre og tilsette. Vi har fått mange gode innspel frå både skulen og utdanningsforbundet, og dei set vi stor pris på. Vi er ansvarlege skuleeigarar, og ynskjer å halde fram med den gode dialogen. Så er det alltid ein kunst å balansere skuleeigarrolla med å vere gode og ansvarlege eigarar av helse- og omsorgstenestene, plan og utvikling, barnehagane og sentraladministrasjonen. Vi er alle i same båt og må dele av den same pengesekken, og andre sektorar har desverre fått tilsvarande utfordringar før, men heldigvis løyst dei. Det er vi trygge på at også skulen skal komme i mål med.
- Redusere auka i kommunale gebyr
Det kan verke som eit paradoks at ein skal promotere seg som tilflyttarkommune samstundes som ein del satsar vert auka. Vi er opptekne av at satsane skal vere levelege, og det er dei samla sett også etter ei oppjustering - etter vårt syn. Når det gjeld vassavifta spesielt, så er den lovregulert, slik at kommunal vassproduksjon skal vere sjølvfinansierande. Det skal vi som politikarar syte for at den er. Så kan ein sjølvsagt alltids diskutere om ein liten kommune som Hyllestad skulle drive med vassproduksjon i utgangspunktet, men det vert i beste fall ein diskusjon av akademisk interesse.
- Unngå auke i eigedomsskatten
Eigedomsskatt er etter vårt syn ein urettferdig og prinsippielt feil måte for ein kommune å skaffe seg inntekter på. Denne meininga veg dessverre ingenting når fylkesmannen har bestemt at den skal innførast for at ein skal få skjønnsmidlar. Dette er i realiteten ikkje opp til politikarane å bestemme for ein kommune i Hyllestad sin situasjon, det er ein føresetnad for at ein skal eksistere.
- Auke rammene for helse og omsorg
For å komme frampå i arbeidet med samhandlingsreforma, og for å betre arbeidssituasjonen for dei tilsette i sektoren, så burde ein ha auka rammene. Her manglar midlar både til Eiklund, heimetenestene, psykiatri, førebyggjande arbeid og administrasjon. Ein vert kort oppsummert heldne i hop av tilsette som gjer ein prisverdig innsats. Også her ligg nokre ekstraordinære utfordringar inne, som etter vårt syn bør gjevast øyremerkte midlar til. Det skal også jobbast med i 2012.
- Auke rammene for kulturskulen
Kulturskulen gjer ein nyttig og viktig jobb for å levere gode tenester til innbyggjarane. I tillegg har ein potensiale til å utvikle endå fleire tilbod til fleire grupper av innbyggjarane, som også kan gje oss inntekter og/eller innsparingar på sikt.
- Auke rammene for sentraladministrasjonen
Sentraladministrasjonen er i likheit med mykje anna på eit minimum, og har i hovudsak fokus på lovpålagde tenester. Vi ynskjer å løyve midlar for å auke ressursbruken på utviklinga av nettsidene, innføre politikarportalen for spare miljøet og kostnadar, sette i gang naudsynte prosjekt innanfor IT og lage rom for konstruktive utviklingsoppgåver.
- Auke rammene for plan og utvikling
Plan og utvikling har i ei årrekke vore under sparekniven. Det betyr at vi som folkevalde har opparbeida eit etterslep som plan og utvikling på leve med i sin kvardag. Det er ikkje bra. Vi er på helane når det gjeld veg, vatn og kommunale bygg. I tillegg har ein ikkje ressursar til drive med kultur og utviklingsbiten i den utstrekning som vi ynskjer.
I framhaldet finst det ei uendeleg liste med gode tiltak som vi kunne ha hatt dersom vi hadde ein annan økonomisk situasjon. Administrasjonen har fremja eit forslag til budsjett der ein har auka eigedomsskatten så mykje som ein kan, ein har auka kommunale gebyr og avgifter. I tillegg har ein ikkje funne rom for politikargodtgjerdsla. Dette forslaget går i balanse. Det vil sei at vi må frigjere midlar dersom vi skal bruke meir. Det er utfordringa vår. Frå før veit vi at drifta på dei ulike sektorane er tekne ned til eit minimum.
Samlingslista sitt forslag for å finne dekning er:
- legge ned dei kommunale barnehagane frå hausten -12, samle dei på Hyllestad, og flytte småskulen saman med resten.
- selje bygga til noverande Øen og Leirvik barnehagar.
- redusere ei av ingeniørstillingane på plan og utvikling til 60%.
Det er viktig at dei grepa som blir gjort no er strukturelle grep som også gjev oss ein langsiktig gevinst. Dersom ein utøver budsjettmessige krumspring for å finne dekning for eitt år om gangen, så kjem ein oppatt i same situasjon neste år. Desse to grepa vil gje oss handlingsrom, både i 2012 og vidare utover i økonomiplanperioden. Det vil vi trenge. Samstundes vil vi halde eit høgt fokus på rekruttering og målretta arbeid for å redusere sjukefråværet. Dette har også eit innsparingspotensiale i seg, men det blir i så fall ein gevinst. Det er postar som vanskeleg let seg estimere og brukast i budjsettsamanheng på førehand.
Samla sett gjev desse grepa oss nok dekning til dei fem øvste punkta. Dette føreset at tala som vi har jobba med vert kvalitetssikra av administrasjonen. Det finst i realiteten ingenting å hente på dei andre budsjetta, alle som jobbar i kommunen driv alt på eit minimumsnivå. Dette er dei harde realitetane. Ein kan sjølvsagt meine at dette er dårleg.
Det kunne ha vore mykje verre.
No-situasjonen har oppstått på grunn av manglande vilje og evne til å gjere strukturelle grep politisk i fortida. Det betyr at vi kanskje allereie til neste år kan merke positive konsekvensar av dei vedtaka vi legg opp til no. Når driftsnivået er tilpassa røynda kan vi sjå framover, og legge til rette for utvikling. Sånn sett er det trass alt eit positivt budjsettframlegg, all den tid at ein har funne dekning for tiltak som vi meinar er viktige for innbyggjarane i kommunen vår, og sett ein tydeleg kurs vidare.
Vi i Samlingslista har god tru på Hyllestad i framtida. Vi er inne i ein god trend, og dersom våre synspunkt når fram i budsjettbehandlinga, så er vi også økonomisk inne på ein ny og betre kurs. Det gjev oss naudsynt handlingsrom og handlekraft i åra framover. Vi ser at det er mange spennande prosjekt i åra som kjem. UNESCO-nominasjonen og det enorme potensiale som er i ferd med å krystallisere seg rundt kvernsteinsparken er eitt punkt. Utviklinga av gamleverftet og synergiane det vil ha for Leirvik er eit anna. Fleire spennande reiselivsnæringsprosjekt på Sørbøvågen er eit tredje. Hyllestad er i ferd med å utvikle seg til å bli det samlande senteret vi alltid har mangla. Omstillingsarbeidet er inne i ei viktig fase, der ein for alvor vil få oppleve konkrete og synlege resultat. I tillegg har vi Lutelandet, ny kystveg og endå meir. Framtida er lys.
Likevel skal ein ikkje gløyme at 2012 vil bli nok eit utfordrande år for dei som arbeider i kommunen. Også innbyggjarane vil i ulik grad merke at ein gjer grep som verkar inn på kvardagen. Heldigvis har vi fantastiske tilsette i alle sektorar, og saman med dei er eg trygg på at vi skal løyse også dei vanskelege oppgåvene på den beste måten som er mogeleg. Året som kjem vil på mange måtar stå for ein ny start, og vonaleg starten på ei ny tid for innbyggjarar og tilsette i Hyllestad kommune. Med det som bakteppe så har eg stor tru på at vi Hyllestadingar skal få eit vellukka og positivt 2012 - ved å stå saman.
onsdag 16. november 2011
Systemet vil ikkje ha Hyllestad
I morgon er det ei veke sidan kommunestyret fekk presentert budsjettet for 2012. Administrasjonen levnar ingen tvil, her er fleire oppgåver enn det finst midlar til. I opptakta har vi alt vore klare over at stoda ikkje er god, 2011 går mot underskot, sjølv med ekstramidlar på 1,5 million. Forklaringa er naturlegvis ikkje mogeleg å forenkle, men storparten av sprekken knyter seg til lovpålagde oppgåver som er dyrare enn budsjettert. Det gjev både administrasjonen og politikarane ein svært krevjande situasjon når neste budsjett skal i hop.
Administrasjonen har innstilt på knallharde kutt i eine enden, og auke i så godt som alle skattar og avgifter i den andre. Likevel kjem ein ikkje i mål. Aktivitetssenteret og Frivillegsentralen er føreslått nedlagde. Det er trasig, og eit øydeleggjande signal å sende for ein kommune som jobbar knallhardt og målretta med å auke tilflytting og trivsel blandt innbyggjarane. Vi veit at aktivitetssenteret er eit vellukka og viktig tilbod til brukarane, og vi veit at Frivillegsentralen er det fremste verktøyet ein har for å nøre oppunder vekst og auka aktivitet i lag- og organisasjonslivet i kommunen. 150-årsfesten i sommar er eit døme på tiltak som aldri kunne ha vore realisert utan sentralen. Dessutan er begge tiltaka relativt rimelege, sett i forhold til kva ein får att, og den verdiauka dei representerar for Hyllestad som samfunn.
Gode intensjonar er ein ting, men det er pengane som rår. På inntektsida kjem Hyllestad dårleg ut, og statsbudsjettet gav oss ein inntektsvekst som ligg under snittet. Mykje snø i starten av 2011 gav store utgifter til brøyting. I tillegg kan KOSTRA-tal fortelje oss at vi har ein skule som står i ein ressurskrevjande situasjon, med ein andel elevar som treng ekstra oppfylgjing som er ekstremt høg samanlikna med kven som helst. I andre enden har vi ein tilsvarande situasjon i eldreomsorga. Dette er lovpålagde oppgåver som vi skal og må løyse. Dessverre tek ikkje inntektssystemet høgde for desse tinga, i lag med andre faktorar som gjev Hyllestad ein ekstraordinært vanskeleg budjsettsituasjon. På kort sikt er det få, om nokon, driftsmessige grep som kan gjerast for å frigjere midlar til neste år. Auke i avgiftene vert naudsynt, og uunngåeleg. Eigedomsskatten er innført, og oppjustert, og ei ytterlegare auke vil vere eit svært negativt signal å sende til eksisterande og nye innbyggjarar. Dessutan veit vi at ei auke i eigedomsskatten er som å pisse i buksa for å halde varmen, ein skubbar problema framfor seg, men dei kjem att. Det er lite arbeidskrevjande og lettvint, men før eller seinare står ein der med 7 promille og den minst attraktive skattepolitikken i fylket. Det er kort og godt falitt. Så skal ein - som politikar - alltid vere varsom med å gå for bombastisk ut i slike spørsmål, men det skal ikkje herske tvil om at ei auke til 5 promille vil vere eit stor nederlag for vår gruppe.
Det harmonerar ikkje at ein skal levere stadig dårlegare tenester til ein stadig høgre pris.
Vi har endå mykje budsjettarbeid framfor oss, men nokre punkt har krystallisert seg:
- vi må arbeide for å få ekstraordinære skjønnsmidlar, både for å kompansere for den spesielle situasjonen, og for å kunne halde fram med det viktige omstillingsarbeidet.
- vi må saman med administrasjonen setje i gang ein prosess for å omstille den kommunale drifta, slik at den er tilpassa den jobben som skal gjerast. Ingen ynskjer oppseiingar, men ein må snu alle steinar for å få ei sunnare og økonomisk bærekraftig drift.
- vi må vurdere alle invisteringar, og legge alle invisteringar som ikkje må takast no på vent til ein har omstilt seg. Med den økonomiske stoda ein har no, tåler vi ikkje mykje meir gjeld.
- vi må berømme alle dei kommunalt tilsette som gjer ein kjempejobb i helse, omsorg, skule og oppvekst, og oppmode om å halde fram med den store vilja til å løyse ein vanskeleg situasjon. Både skule, barnehage og eldreomsorga vil få endå nokre tøffe år, men gevinsten ved å lukkast i snuoperasjonen vil forhåpentleg vere god.
Utan skjønnsmidlar har vi som politikarar ingen ting vi kan gjere - då handlar budsjettet om å utføre lovpålagde oppgåver, og knapt nok det. Det kan vi ikkje leve med, då har systemet teke livet av Hyllestad kommune.
Vi skal jobbe knallhardt vidare, og gjere vårt for å levere eit budsjett i balanse, som ikkje sler føtene under Hyllestadingane sin kvardag. Det vert tøft, både budsjettmessig, og i framhaldet. Då er det viktig at både vi som er politikarar og innbyggjarar held fram med å sjå dei positive trendane som er i ferd med å vekse fram i Hyllestad.
Har du meiningar og innspel til budsjettet? Nøl ikkje med å ta kontakt, og køyr gjerne debatt!
Administrasjonen har innstilt på knallharde kutt i eine enden, og auke i så godt som alle skattar og avgifter i den andre. Likevel kjem ein ikkje i mål. Aktivitetssenteret og Frivillegsentralen er føreslått nedlagde. Det er trasig, og eit øydeleggjande signal å sende for ein kommune som jobbar knallhardt og målretta med å auke tilflytting og trivsel blandt innbyggjarane. Vi veit at aktivitetssenteret er eit vellukka og viktig tilbod til brukarane, og vi veit at Frivillegsentralen er det fremste verktøyet ein har for å nøre oppunder vekst og auka aktivitet i lag- og organisasjonslivet i kommunen. 150-årsfesten i sommar er eit døme på tiltak som aldri kunne ha vore realisert utan sentralen. Dessutan er begge tiltaka relativt rimelege, sett i forhold til kva ein får att, og den verdiauka dei representerar for Hyllestad som samfunn.
Gode intensjonar er ein ting, men det er pengane som rår. På inntektsida kjem Hyllestad dårleg ut, og statsbudsjettet gav oss ein inntektsvekst som ligg under snittet. Mykje snø i starten av 2011 gav store utgifter til brøyting. I tillegg kan KOSTRA-tal fortelje oss at vi har ein skule som står i ein ressurskrevjande situasjon, med ein andel elevar som treng ekstra oppfylgjing som er ekstremt høg samanlikna med kven som helst. I andre enden har vi ein tilsvarande situasjon i eldreomsorga. Dette er lovpålagde oppgåver som vi skal og må løyse. Dessverre tek ikkje inntektssystemet høgde for desse tinga, i lag med andre faktorar som gjev Hyllestad ein ekstraordinært vanskeleg budjsettsituasjon. På kort sikt er det få, om nokon, driftsmessige grep som kan gjerast for å frigjere midlar til neste år. Auke i avgiftene vert naudsynt, og uunngåeleg. Eigedomsskatten er innført, og oppjustert, og ei ytterlegare auke vil vere eit svært negativt signal å sende til eksisterande og nye innbyggjarar. Dessutan veit vi at ei auke i eigedomsskatten er som å pisse i buksa for å halde varmen, ein skubbar problema framfor seg, men dei kjem att. Det er lite arbeidskrevjande og lettvint, men før eller seinare står ein der med 7 promille og den minst attraktive skattepolitikken i fylket. Det er kort og godt falitt. Så skal ein - som politikar - alltid vere varsom med å gå for bombastisk ut i slike spørsmål, men det skal ikkje herske tvil om at ei auke til 5 promille vil vere eit stor nederlag for vår gruppe.
Det harmonerar ikkje at ein skal levere stadig dårlegare tenester til ein stadig høgre pris.
Vi har endå mykje budsjettarbeid framfor oss, men nokre punkt har krystallisert seg:
- vi må arbeide for å få ekstraordinære skjønnsmidlar, både for å kompansere for den spesielle situasjonen, og for å kunne halde fram med det viktige omstillingsarbeidet.
- vi må saman med administrasjonen setje i gang ein prosess for å omstille den kommunale drifta, slik at den er tilpassa den jobben som skal gjerast. Ingen ynskjer oppseiingar, men ein må snu alle steinar for å få ei sunnare og økonomisk bærekraftig drift.
- vi må vurdere alle invisteringar, og legge alle invisteringar som ikkje må takast no på vent til ein har omstilt seg. Med den økonomiske stoda ein har no, tåler vi ikkje mykje meir gjeld.
- vi må berømme alle dei kommunalt tilsette som gjer ein kjempejobb i helse, omsorg, skule og oppvekst, og oppmode om å halde fram med den store vilja til å løyse ein vanskeleg situasjon. Både skule, barnehage og eldreomsorga vil få endå nokre tøffe år, men gevinsten ved å lukkast i snuoperasjonen vil forhåpentleg vere god.
Utan skjønnsmidlar har vi som politikarar ingen ting vi kan gjere - då handlar budsjettet om å utføre lovpålagde oppgåver, og knapt nok det. Det kan vi ikkje leve med, då har systemet teke livet av Hyllestad kommune.
Vi skal jobbe knallhardt vidare, og gjere vårt for å levere eit budsjett i balanse, som ikkje sler føtene under Hyllestadingane sin kvardag. Det vert tøft, både budsjettmessig, og i framhaldet. Då er det viktig at både vi som er politikarar og innbyggjarar held fram med å sjå dei positive trendane som er i ferd med å vekse fram i Hyllestad.
Har du meiningar og innspel til budsjettet? Nøl ikkje med å ta kontakt, og køyr gjerne debatt!
tirsdag 11. oktober 2011
Vegstandard og livskvalitet
Ein evig diskusjon rundt det å pendle til jobben, er kvaliteten på pendlarvegen. Dei fleste ser ut til å vere samde om at ein godt kan pendle, så lenge tilhøva ligg til rette. Desverre gjer dei ikkje fullt ut det i vårt område. I dag kan vi på ny lese om steinar i vegen mellom Instefjorden og Brekke, ein pendlarveg brukt av fleire. Meg sjølv inkludert. Sjølv om risikoen er liten, er det ubehageleg lesing kvar gang dette skjer. Dette gjeld ikkje berre denne strekninga, men ei lang rekkje stadar i fylket.
Det er vanskeleg å løfte desse enkeltprosjekta opp og fram i løyvingskøa. Så lenge det går bra, er det faktisk - paradoksalt nok - ein fordel at det ramlar ned litt innimellom, då held ein seg i det minste i medvitet til beslutningstakarane. Ras er eit viktig punkt, men smale og dårlege vegar reiser same problematikken. Eg trur vi treng regionale alliansar som går saman om å sette sine prosjekt på dagsorden. No ser det ut til at E39 vil bli realisert utbygd. Då bør iallfall HAFS Regionråd lage ei internt prioritert utbetringsliste for å legge til rette for pendling i og frå vår region. Den komplekse problemstillinga om frå-/tilflytting må løysast gjennom fleire parallelle tiltak. Dette er etter mitt syn eit av dei viktigare.
Det er vanskeleg å løfte desse enkeltprosjekta opp og fram i løyvingskøa. Så lenge det går bra, er det faktisk - paradoksalt nok - ein fordel at det ramlar ned litt innimellom, då held ein seg i det minste i medvitet til beslutningstakarane. Ras er eit viktig punkt, men smale og dårlege vegar reiser same problematikken. Eg trur vi treng regionale alliansar som går saman om å sette sine prosjekt på dagsorden. No ser det ut til at E39 vil bli realisert utbygd. Då bør iallfall HAFS Regionråd lage ei internt prioritert utbetringsliste for å legge til rette for pendling i og frå vår region. Den komplekse problemstillinga om frå-/tilflytting må løysast gjennom fleire parallelle tiltak. Dette er etter mitt syn eit av dei viktigare.
mandag 10. oktober 2011
Handling til ord
I går, torsdag 6. oktober, hadde det nye kommunestyret - for perioden 2011 til 2015 - sitt første møte. Som førstereisgut var dette ein dag eg har sett fram til og gledd meg til lenge. For mi gruppe, Samlingslista, vart dette ekstra spesielt, sidan samtlege av oss var nye i spelet. Dei interesserte veit alt at vi har gått inn eitt politisk samarbeid med AP i denne perioden, eit samarbeid som vi har lagt opp til skal vere tett og gje oss evna til å sette ein politisk kurs.
I tillegg knytte det seg sjølvsagt eit visst element av spenning mot korleis det nye kommunestyret ville legge opp sin taktikk. Ei todeling, med ein tydeleg posisjon og opposisjon, er i lengda lite konstruktivt, og det kan føre til at ein kastar vekk mykje tid på detaljar. På førehand har vår gruppe brukt mykje tid på å snakke om tverrpolitisk samarbeid, både i valkampen og i tida etterpå. Dette står vi for, og det var difor viktig for oss å markere at vi framleis ynskte å ha dei to andre partia med oss, og ikkje mot oss, på vegen mot eit framtidsretta Hyllestad. Eit viktig vegval i så måte var organiseringa. Her var det full semje i fellesgruppa med AP om at ein måtte legge opp til ein modell der ein får nytta det beste av positive krefter i alle partigrupper. Difor vart det føreslege endring frå eit formannskap med sju medlemmar, til fem supplert med utval. Utvala vil formannskapet, der alle er representert, utarbeide til neste møte.
Det første kommunestyremøtet for den ferske gruppa til Samlingslista vart ei udelt positiv oppleving. Vi er svært godt i gang med samarbeidet med AP, og vi møtte eit SP og Høgre som tydeleg ville vere med i eit konstruktivt kommunestyrearbeid. Det var kjekt, og for meg personleg var det ei bekrefting på at vi no har eit sterkt kommunestyre som har gode føresetnadar for å gjere ein god jobb. No må vi berre halde fram med å dyrke den gode tonen og det gode samarbeidet vidare, utan at vi skal verte redde for å ta dei gode diskusjonane om sak. For meg personleg vart det eit spesielt sterkt augeblikk når representantane frå SP og Høgre reiste seg for å stille seg bakom mitt varaordførarkandidatur. Eg er både takksam og audmjuk for det, og for jobben som høyrer med.
Den første reelle saka vi fekk på bordet gjaldt struktur på skule og barnehage, som tidlegare teke opp i ein post. Samlingslista har vore tydelege på kva ein vil, det same har førre formannskap i sitt siste vedtak. Etter nokre kosmetiske justeringar av dette vedtaket, kunne eit samla kommunestyre samle seg bak eit vedtak som eg meiner både er framtidsretta og økonomisk fornuftig i den situasjonen Hyllestad er i no. Dette viser at vi no har sett handling bak orda våre, og med dette er i gang med å utøve handlekraftig politikk. Det kjennest godt!
I tillegg knytte det seg sjølvsagt eit visst element av spenning mot korleis det nye kommunestyret ville legge opp sin taktikk. Ei todeling, med ein tydeleg posisjon og opposisjon, er i lengda lite konstruktivt, og det kan føre til at ein kastar vekk mykje tid på detaljar. På førehand har vår gruppe brukt mykje tid på å snakke om tverrpolitisk samarbeid, både i valkampen og i tida etterpå. Dette står vi for, og det var difor viktig for oss å markere at vi framleis ynskte å ha dei to andre partia med oss, og ikkje mot oss, på vegen mot eit framtidsretta Hyllestad. Eit viktig vegval i så måte var organiseringa. Her var det full semje i fellesgruppa med AP om at ein måtte legge opp til ein modell der ein får nytta det beste av positive krefter i alle partigrupper. Difor vart det føreslege endring frå eit formannskap med sju medlemmar, til fem supplert med utval. Utvala vil formannskapet, der alle er representert, utarbeide til neste møte.
Det første kommunestyremøtet for den ferske gruppa til Samlingslista vart ei udelt positiv oppleving. Vi er svært godt i gang med samarbeidet med AP, og vi møtte eit SP og Høgre som tydeleg ville vere med i eit konstruktivt kommunestyrearbeid. Det var kjekt, og for meg personleg var det ei bekrefting på at vi no har eit sterkt kommunestyre som har gode føresetnadar for å gjere ein god jobb. No må vi berre halde fram med å dyrke den gode tonen og det gode samarbeidet vidare, utan at vi skal verte redde for å ta dei gode diskusjonane om sak. For meg personleg vart det eit spesielt sterkt augeblikk når representantane frå SP og Høgre reiste seg for å stille seg bakom mitt varaordførarkandidatur. Eg er både takksam og audmjuk for det, og for jobben som høyrer med.
Den første reelle saka vi fekk på bordet gjaldt struktur på skule og barnehage, som tidlegare teke opp i ein post. Samlingslista har vore tydelege på kva ein vil, det same har førre formannskap i sitt siste vedtak. Etter nokre kosmetiske justeringar av dette vedtaket, kunne eit samla kommunestyre samle seg bak eit vedtak som eg meiner både er framtidsretta og økonomisk fornuftig i den situasjonen Hyllestad er i no. Dette viser at vi no har sett handling bak orda våre, og med dette er i gang med å utøve handlekraftig politikk. Det kjennest godt!
tirsdag 4. oktober 2011
Struktur - kva vil vi?
Hyllestad har tradisjonelt vore ein ekstremt desentralisert kommune, så langt har ein til tider teke prinsippet om deling, at ein har øydelagt omgrepet desentralisering. Det ein har oppnådd er ei fragmentering og pulverisering av innhald som fører til at ein vanskeleg får utvikla noko som helst. Det er negativt, og eg trur ikkje Hyllestad klarar å skape vekst før vi tenkjer og handlar som om vi er ein kommune.
Samstundes vert det ofte eit samrøre av fornuft, kjensler og prinsipp når ein skal bli konkret på vegen vidare. Samlingslista gjekk til val på eit krystallklart standpunkt om å definere eitt -1- kommunesenter, som naturlegvis må vere Hyllestad. Noko som i utgangspunktet kan høyrest banalt ut, er i realiteten eit historisk standpunkt, som mest truleg kjem til å ende i eit like historisk vedtak i behandlinga av kommuneplanen.
Og kvifor er dette så vanskeleg? Det kan tidvis vere vanskeleg å sjå skilnaden på sunn lokalt tilhøyre, og bygdestrid. Vi meiner ikkje at ein skal gløyme identiten og stoltheita ein har som Lifjording, Skifjording, Bøfjording, Øning eller Åfjorddaling. Tvert om, dersom vi alltid snakkar fint om eigne røter, og bidreg aktivt til å gjere vår heimstad så god som råd, vil det gagne alle. Problemet oppstår i det ein gjer nyskaping og planlegging til ein konkurranse i kva bygd som kan sikre seg flest funksjonar. Då taper alle.
Eit styrka kommunesenter, midt i kommunen, der ein samlar alle naturlege fritidsaktivitetar og funksjonar, vil på sikt også styrke grendene rundt. Då kan alle utvikle seg på det ein er gode på, og samstundes ha kort avstand til eit innhaldsrikt kommunesenter. Tilbakemeldinga frå utflytte Hyllestadingar i min omgangskrets er at ein saknar ein tydeleg møtestad, eit sentrum for aktivitetane. Det er dette treffpunktet vi må vise politisk vilje til å skape.
I det første kommunestyremøtet skal vi behandle ei lokaliseringssak - framtida til barnehagane i kommunen. Per i dag har vi tre barnehagar, der ein av dei er privat. Samlingslista ynskjer - uavhengig av økonomi - å samle det offentlege barnehagetilbodet på Hyllestad. Det vil vere ei politisk handling som bidreg til orda våre om eit styrka sentrum, og det vil samstundes samle alt som har med skule og oppvekst å gjere på same stad. Det er positivt på fleire måtar. I tillegg til dette er administrasjonen klare på at den driftsøkonomiske biten er gunstig. Vi håpar difor at premissane ligg til rette for at vi kan fatte eit tydeleg og handlekraftig vedtak som let oss realisere denne samlinga alt frå hausten av. Det er uansett ein prosess som skal gjennomførast, og då er må grunnen til å utsetje vere god, og av praktisk karakter.
Samstundes vert det ofte eit samrøre av fornuft, kjensler og prinsipp når ein skal bli konkret på vegen vidare. Samlingslista gjekk til val på eit krystallklart standpunkt om å definere eitt -1- kommunesenter, som naturlegvis må vere Hyllestad. Noko som i utgangspunktet kan høyrest banalt ut, er i realiteten eit historisk standpunkt, som mest truleg kjem til å ende i eit like historisk vedtak i behandlinga av kommuneplanen.
Og kvifor er dette så vanskeleg? Det kan tidvis vere vanskeleg å sjå skilnaden på sunn lokalt tilhøyre, og bygdestrid. Vi meiner ikkje at ein skal gløyme identiten og stoltheita ein har som Lifjording, Skifjording, Bøfjording, Øning eller Åfjorddaling. Tvert om, dersom vi alltid snakkar fint om eigne røter, og bidreg aktivt til å gjere vår heimstad så god som råd, vil det gagne alle. Problemet oppstår i det ein gjer nyskaping og planlegging til ein konkurranse i kva bygd som kan sikre seg flest funksjonar. Då taper alle.
Eit styrka kommunesenter, midt i kommunen, der ein samlar alle naturlege fritidsaktivitetar og funksjonar, vil på sikt også styrke grendene rundt. Då kan alle utvikle seg på det ein er gode på, og samstundes ha kort avstand til eit innhaldsrikt kommunesenter. Tilbakemeldinga frå utflytte Hyllestadingar i min omgangskrets er at ein saknar ein tydeleg møtestad, eit sentrum for aktivitetane. Det er dette treffpunktet vi må vise politisk vilje til å skape.
I det første kommunestyremøtet skal vi behandle ei lokaliseringssak - framtida til barnehagane i kommunen. Per i dag har vi tre barnehagar, der ein av dei er privat. Samlingslista ynskjer - uavhengig av økonomi - å samle det offentlege barnehagetilbodet på Hyllestad. Det vil vere ei politisk handling som bidreg til orda våre om eit styrka sentrum, og det vil samstundes samle alt som har med skule og oppvekst å gjere på same stad. Det er positivt på fleire måtar. I tillegg til dette er administrasjonen klare på at den driftsøkonomiske biten er gunstig. Vi håpar difor at premissane ligg til rette for at vi kan fatte eit tydeleg og handlekraftig vedtak som let oss realisere denne samlinga alt frå hausten av. Det er uansett ein prosess som skal gjennomførast, og då er må grunnen til å utsetje vere god, og av praktisk karakter.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
